Send en melding til oss

Gratulerer med dagen, Hilde!

På tirsdag den 3. november har Hilde bursdag. Hurra.

Det hadde vært herlig om dere skrev en bursdagshilsen på bloggen.

Arbeidsdag 2

Da linedanseren var kommet halvveis,

Arbeidsdag 1

Arbeidsdagen begynner klokken halv åtte med legemøte. Alle nye innkomster blir lest opp i et forrykende tempo med navn, omtrentlig hjemsted og en mer eller mindre godt begrunnet innleggelsesdiagnose. Deretter gjennomgås eventuelle dødsfall siste døgn, før vakthavende rapporterer hva som har skjedd i løpet av natten. Vakthavende lege er ansvarlig for alle sykehusets 400 pasienter, kirurgiske og medisinske som fødende kvinner og forteller om nattens keisersnitt, åpne brudd og kranieskader. Deretter fordeles leger og Clinical Offisers (som har en 3-årig utdannelse, men her fungerer mer eller mindre som leger) på de ulike avdelingene. I dag skal det gjøres kirurgi på en magesekk på operasjonssalen. ”Noen som har gjort inngrepet før? Ikke det? Noen som har sett det gjort før da? Ok, da tar dere det.”

Helg i Ngorongoro og Lake Manyara

Utrolig flott at vi bare kan stikke av gårde på en helgetur og ende opp med bilder som disse:

Fra begynnelsen

Kleggen biter så det svir. Eller stikker den? Nei, den biter, mener jeg. Så det svir.

Men det går fort over. Sånn.

Nå fortsetter en liten historie om campingliv, og i Afrika er ikke våte fortelt og grilldressuniformering det mest iøynefallende. Vi reiser med tre småbarnsfamilier. Hyggelige, snille, inkluderende og morsomme sådanne. Og jeg føler meg plutselig veldig voksen, eller i hvert fall at jeg burde være det – voksen. Sykehusdirektøren, Øystein Olsen, hans kone Turid og barna, Karina Neema, Olaf Amani og Solveig Jalia. Doktor Kjartan Krogedal med nok en Turid som kone og barna Hedda og Jørgen. Og de som hadde plass til oss i bilen var Bente og Anders Sandal Olsen med sine to sønner, Amadeus og Tobias. Fantastiske folk, alle sammen, men protagonisten her er meg selv. Nok. Alle de andre er verdens nødvendigste bipersoner. For uten dem ville ikke hovedpersonen ha noen invitasjon, noen tur eller noe som helst å fortelle.

Kopilot

Videopostkort fra Hasse-Knut

Her kommer en liten hilsen fra den første delen av turen.

http://www.youtube.com/watch?v=xjpzGVyUV8U

Loop

Hva får folk til å tro at den korteste avstanden mellom to punkter er en rett linje? Pytagoras?

Fluer og parasitter i paradiset

”How big is the lake?” synger Mountain Mike.

Jeg har aldri helt skjønt det med slangen i paradis. Altså, jeg skjønner historien, men jeg synes allegorien er uheldig. Hvordan skulle en slimete slange kunne friste? Hvis det heller hadde hett pilsen i paradis, pinnekjøtt i paradis eller pizza i paradis for den saks skyld, hadde det i hvert fall skapt en viss troverdighet hva fristelser angår.  Dessuten var det vel eplet som var fristelsen, og i så måte er slangen totalt overflødig. Og hadde jeg møtt en snakkende slange, hadde jeg løpt for harde livet. Jeg hadde i hvert fall ikke latt meg overtale. Men det er nå min smak. Slangen er et heslig nok vesen, den. Men det finnes andre, hesligere kryp enn slangen som kan besudle et paradis. Vent og se!

En byvandring i Lusaka

(Tidligere postet jeg et innlegg (Om drømmer og øyeblikk) der jeg presenterte Zambias sprintdronning, Carol Mokola, og fortalte om vårt første møte med henne. Her kommer det en beretning om vårt andre møte med henne.)

Carol Mokola er en spesiell dame. På mange måter. Lusaka er en lite spesiell by. På alle måter. Og da vi besøkte Lusaka, ble vi med på en annerledes byvandring med en annerledes guide.

Planen var som følger: For at vi skulle komme oss mer sentrumsnært, skulle Carol hente oss på Eureka Camp, drøye ti kilometer utenfor hovedstaden, og frakte oss til en funky og sentral backpacker midt i Lusaka. Deretter skulle hun ta oss med til en velassortert bokhandel, slik at vi kunne skaffe nødvendig reiselektyre for de kommende dagene. På agendaen sto dessuten en visitt ved avdøde president, Levi Patrick Mwanawasas grav. Hva planen var, og hva intensjonen med planen var, har ingenting og si. Det er gjennomføringen det kommer an på.