Lamu

I løpet av de tre neste årene. I beste fall fem. Ja, innen den tid har nok Lamu blitt som alle andre turiststeder med strand og tropisk klima.

Hvis du er av typen som tror det hjelper å dele ut penger til småunger, eller hvis du er av den typen som mener sexturisme er det beste som finnes, eller hvis du er han idioten som reiser rundt og lærer absolutt alle strandguttene ”Hva skjer’a, Baghera?” og synes det er sjarmerende, vennligst ikke les denne varme anbefalningen.

Her kunne vi blitt en god stund. Ikke en bil i gatene. Bare esler. De sier at det kun er tre motoriserte kjøretøy på øya: en tuk tuk-ambulanse, en traktor og en havarert Jeep. Eslene, derimot, er det over 3000 av, og det er de som frakter passasjerene, frukten, brusen, søpla og byggematerialet. 16 kilometer med strand gjør at idiottettheten er lavere her enn andre steder. Også fruktjuicene da! Nam, nam! Kall det gjerne smoothie eller en muslimsk halvliter. Lesker strupen gjør den. Mersmak har den. Fersk fisk til frokost? Ja, takk.

.

.

Endelig! Et sted hvor folk fremdeles hilser på deg, høflig, smilende, uten å følge opp med å vise butikken de har i lomma for så å kalle deg ”rafiki” og tilby spesialpris, som de kaller det. Spesialpris for deg, min venn. Vanligvis fungerer ikke ”Nei, takk!” veldig godt, men her er det mulig. Si ”Nei, takk!” og du blir med et smil latt i fred. Men bare i tre år til, i beste fall fem, vil Lamu være dette stedet, hvor du fremdeles kan nyte og lære av swahili-kulturen uten at det er et organisert freak show med latterlig inngangspris, hvilken vi selvfølgelig synes er lav, fordi vi på død og liv alltid skal sammenligne med billettprisene i operaen hjemme.

Hvis du ikke er av de ovennevnte typene eller av typen som gjerne betaler han gjøken som har ligget i skyggen hele dagen 200 kroner (eller en sykepleiers ukelønn) for den ene kokosnøtten han har giddet å ta med seg, reis til Lamu før det er for sent.

.

.

.

.

.

Utforsk innlegg i samme kategorier: Afrika - Ikke kategorisert, Kenya